Venter i spenning på at du kommer til 1970 tallet Pancho.
Jeg har ikke kunnskapen til å skrive informativt om fotballkort.
Men jeg kan skrive litt om følelsene de korta ga.
Jeg var litt inne på det i første posten her.
Hvorfor ble du Manchester United supporter?
Det er 50 år siden jeg ble United fan denne sesongen.
50 år siden i en skolegård i Oslo by.
For 50 år siden var det ikke mye info å få om klubben for en 7 år gammel førsteklassing.
Fotballkort var en av få kilder.
TOPPS fotballkort begynte å komme ut fra 1975/76 sesongen tror jeg?
Med facts på baksiden og den sukkersøte tyggegummien av samme størrelse som korta med i pakka.
Korta fra 1974/75 må ha vært fra en annen leverandør?
Uansett, for en buzz det var å kjøpe hver pakke
Den euforiske gleden over å eie ei ny pakke, og den sitrende spenninga i det man rev opp innpakningen.
Var det en fra mitt nyoppdagede lag Manchester United der?
Hvert kort med et portrettbilde av en spiller.
Rammet inn av knallsterke farger i gult, grønt, blått, rødt, orange.
Man ble liksom ekstra glad i de United spillerne man fikk kort av.
Selv om man ikke ante noe om dem.
Høyde og vekt sto riktignok på korte.
I inches og stones så man måtte ha hjelp av en voksen som tilfeldigvis kunne konvertere om i cm og kilo.
Om spilleren var rask eller tregere, teknisk god eller ikke, - det visste vi ikke.
Og om vi hadde visst, så hadde det ikke betydd så mye fra eller til.
Spillerne var stjerner uansett, stjerner fra en annen verden langt borte
Fra England, verdens beste i fotball.
Om vinteren kunne vi se dem på tv, sort hvitt tv.
Kommentator fortalte oss hvem som var hvilket lag.
Mørke eller lyse trøyer og eller shorts.
Det var magisk å se disse lagene på tv - i sort hvitt.
Fotballkorta, de var i farger - det var noe ekstra magisk med det.
Spillerne var stjerner, månefarere nærmest.
Vi ble så glad i disse spillerne!
Tenk å kunne dra til England - dra til England å se dem spille.
Fly me to the moon liksom
Og spillerne våre, ja hvis de spilte for Manchester United - så måtte de være best.
Selv om Manchester United var i 2 divisjon.
Men det visste vi knapt.
Manchester United var best uansett.
50 år senere, og vi vet ‘alt’ om spillerne.
Alt og allikevel ingenting.
For vi vet stadig like lite om hvordan spillerne våre er som mennesker.
Men mediene - de fargelegger .
De fargelegger med sterkere farger enn TOPPS fotballkort farget med.
Og det ‘lukter’ ikke søt tyggis som i TOPPS pakkene.
Det ‘lukter’ eder og galle.
Mediene sprer eder og galle.
De forteller oss om hvor fryktelige mange av spillerne våre er.
De er drittsekker, de er gift, få dem bort.
Det er andre tider nå.
Allikevel, - spillerne man ser i den røde trøya vår.
Spillerne som representerer Manchester United.
Spillerne vi vet ‘alt’ om.
De er ikke månefarere sier media.
De er ubrukelige, de er late.
Media og SoMe - de gjør det motsatte av fotballkorta.
Media og SoMe gjør det vanskelig å være glad i spillerne våre.
50 år som United fan.
Nye tider - mye negativitet.
Uansett, jeg klarer ikke la vær å være glad i det store store flertall av våre spillere

For spiller de for Manchester United - da er de noe helt helt spesielt.j
