Mine fotball helter og spesielle øyeblikk

[Blodfink]

Stjerneposen ja, fantastic, med befaling på baksiden av posen "Når du har spist barnetimegodt, HUSK Å PUSSE TENNENE"
Den landskampen på Ullevaal er nok et av mine første klare fotballminner.

[Pink Final]

Lenge siden gode gamle @Cola2 opprettet denne tråden.
Dette er ikke om en av mine helter.
Men han kunne helt sikkert blitt det, om jeg var enda 5 år eldre.
Han var ukjent for meg i årevis.
Det er et spesielt øyeblikk det handler om da.
For jeg fant en artikkel nå, i Manchester Evening News om Steve James.
En ungsung ‘hero’ i våre dårlige år på tidlig 1970 tall.
James var stopper, og må sies å ha et noe uklassisk utseende.
Allikevel lyser det sjarmerende, og ingen bør skue hunden på hårene. Kult bilde!
(Du brukte vel det bildet på United.no @Pancho P? )

Vel, greia er at ansatte ved det Royale sykehus i Salford i 1975 skrev et dikt om James.
Der de mente han ikke fikk nok skryt og anerkjennelse.
Diktet ble sendt til David Meek, Manchester United legenden i Manchester Evening News.
Det er ikke kjent om diktet kom på trykk i MEN.
For et år siden ble det funnet hos ei gammal tante.
James etterlyser skribenten(e).
Lurer på om han fant dem?
https://www.manchestereveningnews.co.uk ... 7-25900010

Her er diktet;

The poem is titled 'The Honourable James: A Poem'.

There are rumblings around the Old Trafford ground,

Regarding the Honourable James.

Why are there no shouts being bandied about,

With regards to the absence of same?

He did a great job, as agreed by the mob

Of supporters and critics alike.

But he never seems to get publicity- yet,

He earns it, the Honourable James.

Twice bashed in the face, then fallen from grace

By the art. Hon Docherty, Tom,

That’s why we don’t hear,

Those roars far and near,

For the Honourable Steven R. James.

Ten years he’s been with them,

The longest of all

Due for a Benefit soon?

Oh, why don’t we see him, Gazelle like and tall,

The quietist man of them all?

So- let’s read next week, from the man David Meek

Concerning the Honourable James,

About how last season, he helped pull them through

And out of Division Two

[Pangaea]

Herlig bilde, ser nesten ut som en bergensk vokalist, med den halvmeteren mellom tenna

[Pancho P]

Fint at du bles liv i denne flotte tråden, @Pink Final! Eg har brukt ulike gamle heltar som profilbilde, både Nobby Stiles, Joe Jordan og Steve James. Alle hadde ukonvensjonell tanngard, men den viktigaste grunnen er at dei representerer noko av det vakre og tapte ved fotballen slik han var då eg forelska meg i han. Hardt arbeid, ærligheit og "no frills". Nydeleg dikt, forresten

[Pink Final]

De tre er ekte legender @Pancho P.
For sånn 4-5 år siden begynte jeg å sende mailer til Langerød, Valen og Aaberge i Junaitid dått no.
Mest Valen og Aaberge.
Om de ville starte opp med en serie om de ukjente spillerne våre som aldri vant noe, i de tidlige 70 åra.
Steve James, Paul Edwards, Tommy O’Neil, Tony Young og sånne spillere.
Spillere i hvert fall ikke jeg vet mye om.
Svaret var at det skulle de gjerne.
Men den type artikler gir nesten ingen klikk.
(Folk vil heller lese om når Rashford tok en øl på byen i Belfast, slik at han kan hudflettes etterpå).
Jeg hadde syntes det ville vært stas om feks Valen kunne besøkt Steve James og laget et 3 siders dybdeintervju på trykk i US.
Men skjønner at det bare ville blitt lest av sånne som flere av oss her inne.
Mengden bryr seg ikke om hvem Steve James eller Tommy O’Neil var.

[Pink Final]

Under matchen mot Fulham i går sang fansen konstant til støtte for laget og Amorim.
Imponerende - vi har en utrolig support.
Amorim berømmer den også etter match.
Man hørte også ropet attack,attack/attack,attack,attack da vi ble litt vel baktunge der en stund.

Dette er tråden om spesielle øyeblikk og helter.
Jeg elsker å se opptak av gamle matcher.
Ikke minst de ordentlige gamle, de få som finnes.
Fa cupfinalene 1957 og 1958 i sort hvitt, og den fra 1963 i farger.
Og europacup finalen 1968.
Har sett alle finalene flere ganger,
Finalene i 63 og 68 har jeg på VHS, kjøpt på 80 tallet.
Har jo ikke VHS spiller koblet til lenger, så ser det på you tube.
Fotball den gang og nå kan ikke sammenlignes.
Hvis man forventer tiki taka blir man skuffa.
Man må se andre matcher og se i samtidens kontekst.
Da ser man hvor angrepsvillige vi er.
Og at vi holder ball mye på bakken, samt at vi spiller ball.

Det slo meg sist jeg så E cupfinalen 68.
Vi skal ikke bruke mye tid på egen halvdel, omtrent ikke mer enn 3 trekk før travelling Stretty begynner å rope attack,attack/attack,attack,attack.
Da jeg hørte det tenkte jeg på det som spesielle øyeblikk.
For vi gjør omtrent ikke annet enn å angripe eller prøve å angripe.
Og allikevel vil fansen ha mer.
Det forteller meg mye om hvor vi kommer fra.
Og hva som bl.a definerer The United way.
Et modig angrepslag som spiller på litt risiko og dristighet.
Jeg digger å se de gamle matchene

Og den matchen:
Lynraske og enkle Aston som bare spiller ballen forbi Adolfo og løper i fra ham.
Tusen kunstneren Best som dribler, finter og blir felt og overfalt.
Kidd som vandrer, særlig ut mot høyre.
Sadler som på finurlig vis ser ut som han spiller både stopper og spiss, opp og ned, opp og ned i banen.
Charlton som styrer spillet med pasningene og bevegelsene sine.
Crerand også, pasningspiller.
Aggressive Stiles, undervurdert med ball - med opp han også.
I tillegg til å markere Eusebio.
Foulkes som går i kroppen på svære Torres.
Raske Dunne på venstreback og Brennan på høyre.
Pålitelig og spillbar.
Aller bakerst Stepney som gjør noen fabelaktige redninger.
Men aller mest angrepet, der Aston i denne matchen er det stolteste synet.
Navnet hans gjaller derfor også fra travelling Stretty.