Rúben Amorim

[Pwint]

Stakkars Ruben. Det er en pine å høre pressekonferansene for tiden. Han er klok og reflektert, men bombarderes med idiotiske spørsmål. Den engelske pressen er virkelig bunnslam.

[pixma]

Trur faktisk at Amorim er typen til å si opp jobben sin uten å få sparken, må jo være et mareritt for han å se at ikke 1 av de som er på banen gjør som han vil, så mitt tips er han blir å si seg selv opp om ikke lenge.

[selje]

Amorim skjønner vel nå at han aldri vil få denne overbetalte gjengen til å spille slik han ønsker. Blir heller ikke overrasket om han stikker tilbake til Portugal av fri vilje til sommeren.

[Vidar Dale Fjeld]

Får mer og mer sansen for Amorim med tanke på hvordan han uttaler seg og beskytter spillere når de trenger det og som allikevel ikke er redd for å si ifra. Liker personligheten, akkurat som jeg liker personligheten til verdens beste trener Freyr Alexandersson. Da kan det ikke gå galt til slutt med noen av verdens beste klubber...

[RedTrafford]

verdens beste trener Freyr Alexandersson.

Har sagt det før, det 'brenner' litt for mye her på forumet

[28FPellistri]

3 tap på de siste 17 kampene nå. 9 Seire.

Man skulle kanskje ikke tro at det var sånt(les sant), men det er faktisk tilfelle. Kanskje det ikke er så beksvart som noen vil ha det til. Så har vi kanskje hatt et ok program, og vi skal inn i et tøft program etter landslagspausen, men likevel. Pila har pekt oppover en stund.

[Jan Erik]

Oppdatert Amorim tabell

Screenshot_20250316_221411_Samsung Internet.jpg (316.5 KiB) Viewed 2728 times

[28FPellistri]

Jepp, tabellen er som den er fortsatt.

Første 9 kampene i ligaen med Amorim, var det 8 poeng. med seier mot Everton og Man City og uavgjort mot Liverpool og Ipswich.
Neste 9 i ligaen så er det 14 poeng, med seire mot Southampton, Fulham, Ipswich og nå Leicester. Det er ikke akkurat storklubbene, men poengfangsten går uansett oppover og man ser også forbedringer i spillet.

Så får vi ser om det bare er tilfeldigheter siden det er mot dårlige motstand eller om vi fortsetter utviklingen mot bedre motstand også.

Jeg holder meg realistisk enn så lenge, og tror nok vi fortsatt vil slite mot de høyintense lagene, men at vi kanskje kan gjøre det bedre på overganger mot de nå enn tidligere.

[Rød Pølse]

Amorim har heldigvis vært tro mot sin filosofi. Nå ser vi ut som et lag. Et impotent lag, men det er ikke portugiserens skyld.

[Rød Pølse]

Snublet over en artikkel på X, av kontoen The Football Terrace, som jeg syntes var så bra at jeg ba Chat GPT om å oversette. Jeg savner at supporterklubben publiserer noe som viser tilsvarende innsikt. Værsågod

Kortvarig smerte, langsiktig gevinst: Ruben Amorims første fem måneder i Manchester United

Manchester Uniteds prosjekt under Ruben Amorim er intet mindre enn en monumental og sårt tiltrengt gjenoppbygging. Etter år med tilbakegang og dårlig ledelse i tiden etter Ferguson, var klubbens fotballstruktur fullstendig ødelagt. Et tiår med dårlige avgjørelser hadde etterlatt United langt bak moderne rivaler. Som en supporter uttrykte det: “United ble forsømt mens rivalene moderniserte seg… til slutt måtte det rase sammen som et korthus.” Midlertidig trener Ralf Rangnick uttalte berømt at klubben trengte “åpen hjertekirurgi”, og Amorim ble hentet inn for endelig å utføre den. I bunn og grunn sitter råten dypere enn én enkelt manager.

Amorim ankom i november med et klart mandat: å reparere denne dysfunksjonen. Den 40 år gamle portugisiske treneren, som nylig hadde forvandlet Sporting CP til seriemestere, forsøker nå å implementere sine ideer i et dysfunksjonelt Manchester United. Han arvet en klubb i kaos – en oppblåst tropp uten selvtillit, en utålmodig supporterbase og fullstendig organisatorisk uro bak kulissene. Det er en enorm oppgave, som å snu et gigantisk oljetankskip. Men å styre et så massivt skip krever tid og en stødig hånd. Uniteds supportere insisterer på at Amorim vil bringe storhetstiden tilbake, og den troen ligger til grunn for klubbens langsiktige visjon.

Det må sies: resultatene i disse første fem månedene har ikke vært gode nok etter Uniteds standarder. Laget ligger på 14. plass i Premier League, nærmere nedrykksstreken enn topp fire, og har røket tidlig ut av de nasjonale cupene. En miserabel vinter så United ryke ut av FA-cupen på straffer mot Fulham og tape flere hjemmekamper på rad. Amorim uttalte rett ut at laget hans “sannsynligvis er det verste i klubbens historie” etter et svakt tap. Tabellsituasjonen var dyster – 34 poeng på 28 kamper, og snakk om en mulig plassering på nedre halvdel for første gang siden 1990 føltes skremmende realistisk. Alt dette har vært en bitter pille for fansen å svelge.

Likevel advarte Amorim helt fra dag én om at denne smerten var uunngåelig. “Vi kommer til å lide over en lengre periode, og vi skal prøve å vinne kamper, men dette vil ta tid,” sa han etter sin første kamp – en 1-1-kamp mot Ipswich. Med knapt en uke sammen med laget, tok han umiddelbart i bruk sin foretrukne 3-4-2-1-formasjon og begynte å innarbeide et helt nytt taktisk system. Resultatet? En usammenhengende prestasjon og tapte poeng, ettersom spillerne tydelig “tenkte for mye” på de uvante instruksene. Men Amorim insisterte på å være tro mot prinsippene sine, selv om det “fører til mer lidelse” før strategien gir resultater. “Neste år, hvis vi ikke starter nå, vil vi ha de samme problemene,” forklarte han, og tok til orde for å ofre på kort sikt for å bli bedre neste år.

Tro mot sine ord har Amorim stått støtt. Han har holdt fast ved 3-4-3-systemet og en proaktiv, høyintensiv spillestil – selv når spillerne har slitt med å tilpasse seg. Det har vært voksesmerter, defensiv forvirring, enkle baklengsmål på dødballer og et angrep som ofte virker tannløst. Men midt i motgangen spirer det frem tegn på fremgang. United har blitt roligere og mer organisert de siste ukene: “vi forstår planen bedre… vi mister ikke hodet etter å ha sluppet inn,” sa Amorim etter en sterk 1-1-kamp mot Arsenal og en 4-1-seier i Europa League som fulgte. I mars spilte laget sin mest levende fotball denne sesongen – de utfordret Arsenal og knuste Real Sociedad for å nå kvartfinale i Europa. En spennende 2-1-snuseier borte mot Manchester City i desember viste at laget kan levere når det først klaffer.

Det viktigste er likevel at Amorim ikke har gått bort fra prosjektets kjernevisjon i stormen. “Jeg er ikke naiv… jeg vet vi taper kamper, men målet er å vinne Premier League igjen,” sa han bestemt til pressen. Med andre ord: han er overbevist om at dagens lidelse vil betale seg i morgen. Dette er ikke blind optimisme, men en bevisst strategi for å bygge opp klubben på riktig måte.

For å forstå hvorfor Amorims tilnærming er viktig, må man se på Uniteds feilgrep i nyere tid. Siden Sir Alex pensjonerte seg, har United vært fanget i en ond sirkel: en ny manager ankommer, lover en ny start, men ender opp med å tilpasse seg spillerne og presset på kort sikt i stedet for å fundamentalt endre lagets stil. Når de først prøvde å innføre sin filosofi, var det ofte for sent å snu skuta.

Under Mourinho fikk United raske troféer, men ignorerte langsiktige strukturelle utfordringer. Ole løftet humøret og spilte på lagets styrker, men bygde aldri et konsekvent system. Ten Hag kom med tydelige ideer, men gikk på kompromiss for tidlig for å stabilisere resultatene – og slet med å få overgangen til sin filosofi til å fungere. I alle tilfeller undergravde kortsiktig pragmatisme langsiktig fremgang.

Amorim er fast bestemt på å ikke gjenta disse feilene. I stedet for å tilpasse visjonen sin til Uniteds underpresterende spillere, former han troppen til å passe hans filosofi fra første dag. “Han vil forandre United uten å la klubben forandre ham,” som én analyse bemerket. Amorim har tidlig plantet sitt flagg: “Jeg har en filosofi og jeg kommer ikke til å gå bort fra den,” sa han, og innrømmet at “det er mulig resultatene vil fortsette å være dårlige” på kort sikt.

Avgjørende er det at klubbledelsen denne gangen ser ut til å forstå planen. Sir Jim Ratcliffe og styret støtter fortsatt Amorim, og ser på ham som lederen av et langsiktig prosjekt. Det forventes store investeringer til sommeren for å utstyre troppen med de rette spillerne. I motsetning til tidligere, der managere fikk sparken for tidlig, virker det som United nå er villige til å stå i stormen med Amorim ved roret. Som Amorim sa: “Vi skal endre strukturen… vi må få det inn i hodene deres… det skjer i steg.”

Likevel har enkelte fans allerede begynt å snu seg mot ham. En bølge av negativitet har dukket opp med krav om at Amorim må gå, og tomme fraser som “han er en bløff” svirrer rundt. Disse følelsesdrevne reaksjonene er akkurat de mønstrene som har ødelagt alle tidligere forsøk på gjenoppbygging. “Ikke vær for glad eller for deprimert… vi må bare overleve,” sa Amorim nylig. Hans balanserte tilnærming er nettopp den holdningen supporterne bør adoptere.

Hvis Manchester United endelig skal lykkes med en varig gjenoppbygging, krever det enhet – fra styrerommet, til sidelinjen og tribunene. Den kortsiktige smerten er reell, men den er også midlertidig. Nå er tiden inne for å støtte manageren, tro på prosessen og holde ut.

På fem måneder har Amorim allerede endret kulturen i United på én avgjørende måte: han har ikke latt seg forme av klubbens dysfunksjon – han er i ferd med å forme klubben etter en ny tankegang. Det fortjener vår respekt og lojalitet. Kortvarig lidelse er bitter medisin, men det er den eneste kuren mot den langsiktige sykdommen som har plaget Manchester United.

Som Amorim sa det: “Vi har et mål, og vi fortsetter fremover uansett hva som skjer… Det er umulig å vite hvor lang tid det vil ta… men vi får se i fremtiden.” Vår jobb som supportere er å sørge for at den fremtiden kommer – ved å beholde troen, stå i stormen, og hjelpe klubben tilbake dit den hører hjemme.

[28FPellistri]

Noe av det beste jeg har lest på lenge. Godt det er flere også som ser ting og at man ikke bare får det negative fra ex-United spillere som fasit på alt.

Jeg krysser bare alt av fingre og tær at ledelsen ikke lar seg påvirke av ex-spillere og andre høylytte folk som lever i Fergie-bobla fortsatt.

[Ryder]

Av alle fornuftige ting Amorim har sagt, er det jeg husker best noe han sa allerede etter den første kampen (fritt etter hukommelsen): «Vi kan tilpasse måten å spille på så den blir enklere for spillerne, og få litt bedre resultater - men da står vi her om ett år med de samme problemene»

For min del handler alt om det som sies der. Det er nok ganske åpenbart at vi hadde ligget høyere enn 13. plass om vi hadde fortsatt med ETH, eller lagt om til 4-2-3-1 under Amorim. Men det er jo ikke poenget, vi hadde neppe klart å kjempe om topp 5 uansett, og dette er langsiktig. Vi skal på sikt bli bedre, ikke stå og slure på samme sted

MEN, det som er betimelig å spørre om, er jo om det ligger begrensninger i Amorims system som ikke bare handler om spillermateriell. Ser for eksempel at det kommer mye kritikk av måten vi frispiller på, når den sentrale stopperen trekkes opp i midtbaneleddet blir vi veldig enkle å markere og ta ut. Dette gjentar seg, uten at det justeres fra Amorim.
Er de fysiske kravene for høye? Ja, vi trenger mer fysikk i laget, men har han likevel undervurdert det fysiske nivået i PL?
Er «taket» høyt nok med denne måten å spille på? Jeg aner ikke, juryen er fortsatt på bakrommet, uansett altfor tidlig å dømme før han har fått mulighet til å forsterke laget.

[28FPellistri]

Av alle fornuftige ting Amorim har sagt, er det jeg husker best noe han sa allerede etter den første kampen (fritt etter hukommelsen): «Vi kan tilpasse måten å spille på så den blir enklere for spillerne, og få litt bedre resultater - men da står vi her om ett år med de samme problemene»

For min del handler alt om det som sies der. Det er nok ganske åpenbart at vi hadde ligget høyere enn 13. plass om vi hadde fortsatt med ETH, eller lagt om til 4-2-3-1 under Amorim. Men det er jo ikke poenget, vi hadde neppe klart å kjempe om topp 5 uansett, og dette er langsiktig. Vi skal på sikt bli bedre, ikke stå og slure på samme sted

MEN, det som er betimelig å spørre om, er jo om det ligger begrensninger i Amorims system som ikke bare handler om spillermateriell. Ser for eksempel at det kommer mye kritikk av måten vi frispiller på, når den sentrale stopperen trekkes opp i midtbaneleddet blir vi veldig enkle å markere og ta ut. Dette gjentar seg, uten at det justeres fra Amorim.
Er de fysiske kravene for høye? Ja, vi trenger mer fysikk i laget, men har han likevel undervurdert det fysiske nivået i PL?
Er «taket» høyt nok med denne måten å spille på? Jeg aner ikke, juryen er fortsatt på bakrommet, uansett altfor tidlig å dømme før han har fått mulighet til å forsterke laget.

Som svar på "MEN-et" - Så tror jeg mye av det kommer av at vi rett og slett ikke har det fysiske nivået som mange av de andre lagene har, noe du også er innpå.

Nå vet jeg ikke om det er planen til Amorim, så opplest på Sporting-taktikken hans er jeg ikke, men når man har 5 bak og 3 i de offensive rollene bak en spiss, så vil man optimalt vinne den midtbanekrigen hvor lag har 3, med at en av midtstopperne er med frem og tar plass når vi skal spille oss ut, samtidig som en av de offensive dropper litt ned, så vi blir egentlig 4 mot 3 på midten, men slik det har vært nå så har vi ikke kapasiteten til det og virker som vi sliter med å gjøre det også. Vi har sett litt tendenser i det når De Ligt spesielt spiller, at han tar steg fremover i banen, det så vi ikke Maguire eller Lindelöf nå mot Newcastle gjøre og da blir midtbanen meget åpen spesielt når man har Eriksen der som dekker minimalt med rom, og ikke er en som tar grovjobben egentlig, men som også mangler frekvensen i bena til å gjøre det.

Vi har også sett både Fernandes og spesielt Zirkzee droppe ned i rollen og hjelper midtbanen, da ser vi tidvis mer komplette ut, men dette vet nok du også.

Ellers helt enig i mye annet. Spesielt med at det er alt for tidlig å bedømme ordentlig. Han har fått inn 1 mann og har fått styrt United i 5 måneder. Virker på meg som at mange på nettet, spesielt Uniteddåttno, X, Facebook osv. trodde bare vi ansatte Amorim så var vi topp4 og kjempet om medaljer med en gang.

Umulig å vite om Amorim er rett mann, men enn så lenge så har han definitift gjort mye riktig etter min mening.

Det første @Ryder er inne på er noe som gleder meg veldig, at han vil heller ha en lengre dårlig periode enn å legge om taktikken for å fullføre litt bedre. Det var dette ETH gikk på en smell på tidlig etter min mening når han sa han ikke kunne spille "sin taktikk med dette laget". Da er det falittlerklæring med en gang og det gikk som det gikk.

[Blodfink]

Blir interessant å se hva klubben får til i sommerens vindu. Nå har jo keeperplassen også blitt en posisjon hvor det må forsterkes/byttes ut...Er ikke veldig positiv til hva de kan få til. Lite cash og en del grums i troppen. Det koster mer enn man har. Amorim har ikke sitt lag i august 2025 på langt nær.

Han bør få tid til å forme troppen, men det gjenstår og se. Han er jo litt mer avhengig av resultater neste sesong, men det skal vel nedrykkssump til for at han får avskjed? Etter vinduet sommeren 2026 kan man kanskje begynne å kreve litt? Det er mitt "motto" for tiden, 26/27. Da bør vi se noe annet enn i dag, noe helt annet.
Klarer ikke å bedømme Amorim denne sesongen, men satser på å se tegn til fremgang utover neste sesong, med en forhåpentligvis god pre-season.

Tar tid i denne klubben, vi teller 12 år uten å være noen trussel i det beste selskapet...Det blir nok 15-16

[Andtho01]

Fantastisk svar av Amorim på spørsmålet om Gyokeres. Vil han bare komme om vi spiller i cl så trenger han ikke komme. Vi må ha spillere som vil spille for klubben.