Belfastboy wrote: ↑12 Jul 2024, 21:24
Vi hadde en annen måte å "tømme" kronespillene på.
Vi kjøpte en cola, tømte litt av det ned i skåla der gevinstene kom. Så la vi de dyrebare kronestykkene våre oppi skåla, før vi puttet de på automaten.
Pga seigheten i colaen så stoppet de etterhvert opp foran og over hullene, dermed bygde vi nærmest en barrikade med kronestykker. Da ble det enklere å få nærmest tømt kronespillene. Og så var vi avhengig av at spilene sto litt bortgjemt i lokalene slik at folk ikke la merke til hva vi gjorde.
Mer kreative dere.
Var vel noen guttestreker både her og der tenker jeg.
For å finansiere fotballkort.
Husker ikke hva en pakke Topps kosta sånn rundt 78/79?
Holdt 7kr gevinsten til 2 pakker?
Var det 5 kort i hver pakke?
Antall kort vet kanskje @Pancho P?
Pink Final wrote: ↑12 Jul 2024, 21:54
Holdt 7kr gevinsten til 2 pakker?
Var det 5 kort i hver pakke?
Akkurat det husker jeg ikke, men tror det kunne være 5 kort i ei pakke fra Topps.
I 75/76 tror jeg pakkene kostet 2 kroner (med forbehold), det er tross alt vært et par vintre etter den gang.
Jeg tror jeg ga meg med fotballkort rundt 78/79.
Har fortsatt kortene mine fra VM 74 og 78. De fra 74 var klistremerker (har limt de inn i skrivebøker).
Og eg som kasta bort timar og kronestykke ved å perfeksjonere teknikken@Belfastboy VM 74-merka er svært attraktive og verdifulle i dag (100-500 kr stykket), vel å merke om dei ikkje er limte inn Cruyff hadde du lett fått 10 000 for... Det var ulike versjonar av Topps-pakkane, men det vanlege var fem kort pr pakke.
Herleg kort av Moyes Slenger ved bilete av ein annan helt frå Skottland:
Pink Final wrote: ↑12 Jul 2024, 10:11
Ellers var det kreative måter å skaffe penger til fotballkort på.
Kroneautomater feks.
Det var før det var hull i kronestykkene, og de var store og tunge.
Men med fiskesnøre tapet til kronestykket prøvde vi å fiske/lirke kronestykket bort i 7’rn.
Det lykkes en sjelden gang.
Image
Bilde kommer neppe med i quoten nå, men det som var så fint med de kroneautomatene var at det var til en viss del basert på evner, og ikke bare sjanse, slik som med de senere fulldigitale automatene. Husker det var fullt mulig å vinne en god del gryn med å få kronestykkene ned i 10-kroners-båsen. Og selvsagt kjipt når den spratt mellom kantene og ramlet utenfor
Prøvde meg aldri på snøretrikset riktignok.
Angående fotballkort, så var foreldrene mine litt senere ute enn deres, så her i gården var det på slutten av 80-tallet eller begynnelsen på 90-tallet. Kunne kjøpe album med plass til kort fra alle lagene, tror det var basert på sesonger i det som nå kalles Premier League. Kjøpte dem på Narvesen husker jeg. Ble noen turer dit, men fikk ikke ukepenger eller slikt selv, så måtte trygle hver gang. Tror ikke jeg klarte å fylle et album, og så ble det frustrerende når både jeg og vennegjengen hadde kortene fra før. Men det var en artig hobby på den tiden. Sammenlignbart med de som samler på frimerker og slikt den dag i dag.
@Pancho P Kan ikke være disse kortene fra VM 74 som er så mye verdt?
Vet ikke hvem som ga ut disse.
Litt artig at de ble gitt ut med Jules Rimet-pokalen som Brasil fikk til odel og eie i 1970.
Det betyr vel at den nye pokalen ikke var kjent da disse gikk i trykken.
Jeg var nok en småskala samler, og har ikke kort lenger, men jeg husker pakkene med kort og tyggegummi, og lukta i pakken. Jeg kjøpte noen pakker, husker jeg. Det var på slutten av 70-tallet mener jeg. Jeg hadde ikke blitt fotballinteressert enda, men det kom noen få år etter med fotball VM i '82. Sent på 70-tallet hadde jeg svært begrenset kunnskap, og hadde kort mest fordi det var poppis blant gutta. Jeg husker, av en eller annen grunn, en episode fra et friminutt; en av de andre gutta tilbød meg 2 kort i bytte mot et av mine. Han prata om hvor god deal det var TO FOR EN! Skjønte først etterpå at jeg hadde fått to middelmådige kort for et veldig bra.
Artig å høre historier om at det var en liten ramp i flere av oss, den gang da! Vinne 7 kroner var stort ja. Mange kreative historier for å vinne her. Var så vidt innom fisking jeg også.
Mange kule bilder. Artig å se Moyes & co! -Og Mona Lisa smilet til Gordon Strachan.
@Belfastboy Desse korta er verdt ein god del om dei ikkje hadde vore limt inn. Dei blei utgitt av det nederlandske selskapet Monty Gum, som nok er meir kjende for serien "Football Now!" frå 1975 og VM-korta frå 1978 og 1982.
Monty Gum var aldri nøye på uviktige detaljar som fakta. Ofte var namna på spelarane feilstava og det hende rett som det var at feil spelar var avbilda på kortet. VM-korta avbilda ofte spelarar som hadde slutta på landslaget for mange år sidan og i tillegg var papirkvaliteten på korta meir enn suspekt Monty har likevel sin ivrige tilhengarbase den dag i dag.
@Pancho P Jeg må finne igjen de skrivebøkene mine.
Og det med skrivefeil tror jeg de hadde mye av.
Fra Haitis lag så er det bilde av en som heter Janon, og jeg sjekket en gang om det var noen som hadde det navnet. Grunnen var at jeg husket en som het Sanon, og han scoret mot Italia den gangen. De tok ledelsen 1-0, men tapte kampen 1-3.
For et par år tilbake fant jeg igjen et nederlandsk fotballkort i en ungdomsbok jeg hadde (sikkert brukt som bokmerke). Disse er det Print advies som har gitt ut.
Husker jeg hadde mange av de her også, selv om det for meg stort sett var ukjente spillere og ledere.
Denne spilleren her er født i 1942 står det bakpå kortet. Så de er nok fra midten av 70-tallet.
Jeg samlet på det som var av fotballkort fra jeg var ca. 10 år til jeg var rundt 15-16.
Må bare si at jeg digger å lese det du forteller og skriver her @Belfastboy.
Lærerikt, både om fotball korta og 1974 VM.
Ante ikke at Haiti har spilt i VM sluttspill.
(Samla fotballkort i åra fra omtrent 1975 til 1982).
Pink Final wrote: ↑13 Jul 2024, 14:06
Ante ikke at Haiti har spilt i VM sluttspill.
Haiti og Zaire var de eksotiske lagene under VM i 1974.
Begge lagene tapte alle de tre gruppespillkampene sine.
Haiti mot Italia 1-3, Polen 0-7 og Argentina 1-4.
Zaire røk 0-2 mot Skottland, 0-9 mot Jugoslavia og 0-3 mot Brasil.
Kanskje noen som husker disse pakkene?
De var fra VM i 1978.
Tidlig på 90-tallet var jeg innom en leketøysforretning i byen her.
Og på disken der sto det en eske med disse pakkene.
Tror de kostet 1 eller 2 kroner.
Jeg kjøpte med meg en anselig mengde, og ble som et barn igjen da jeg kom hjem og åpnet pakkene. Har jo kortene i skrivebøker, men tror det bare vare 2-3 kort som jeg ikke hadde fra før.
Men den følelsen av åpne pakkene var helt magisk.
Husker fotballkorta fra 78 VM, men hadde glemt at innpakninga så sånn ut.
Fotballkort av Mario Kempes, Rudi Krol, René van de Kerkhof, Willy van de Kerkhof, Johan Neeskens og Ronnie Hellstrøm var noen av dem man trakta etter den sommeren.
Er på bilferie på kontinentet, @Belfastboy, så eg har ikkje fått svart deg før. Veldig bra info! Haiti og Zaire-korta er vidunderlege. Eg vil også slå eit slag for Iran frå 1978, med eksotiske namn som A.R. Khorshioz, Nayeb-Agah og Idaniaeifarad. Ingen av dei var med i troppen, men det kan jo tenkast at sistnemnde var Iraj Danaeifard, som hadde nummer 2 på drakta.
Iran var kraftige underdogs i ei tøff gruppe med mektige Nederland, solide Skottland og eit glimrande Peru-lag, som blant anna stilte med stjernespelaren Cubillas. Dei brave iranarane tapte oppskriftsmessig 3-0 mot Cruyff, Neeskens, Rensenbrink & co (Rensenbrink scora hat-trick), men i andre kamp heldt dei Skottland til 1-1. Vår mann Iraj utlikna like godt for Iran. Dei tapte rett nok mot Peru, som blei gruppevinnarar, men bidrog til å sende skottane heim, sjølv om dei presterte å slå Nederland i siste gruppekamp.
Som alle veit, opplevde Iran ei kraftig omveltning og påfølgande isolasjon etter revolusjonen i 1979. Landslaget kvalifiserte seg ikkje for eit VM-sluttspel før i 1998, og skjebnen ville det slik at dei hamna i gruppe med erkefienden USA. Det blei spekulert i attentatforsøk, terrorangrep og mykje anna før kampen, men iranarane møtte opp med kvite roser til sine amerikanske motstandarar for å symbolisere fred og vennskap. Mehdi Mahdavikia si 2-0 scoring vert framleis rekna som eitt av dei største sportsøyeblikka i Iran. Iran vann til slutt kampen 2-1.
Tilbake til fotballkorta. Både dei nederlandske korta frå 1971 og VM-korta frå 1978 i posane med Hannah's World Cup, blei produserte av Monty Gum. Print Advies trykte førstnemnde. Ingen veit kven Hannah er, og godt er kanskje det. Det finst over 30 feiltrykte namn i settet og i tillegg har dei laga to ulike lagbilete av Peru(!). Til VM i 1982 var svært mange av korta kopierte, men trykt opp i eit mindre format. Feilskrivinga var den same og Toninho Cerezo fekk attpåtil æra av å bli fotografert på to ulike kort. Med forskjellige namn, så klart Utruleg nok heldt Monty Gum frå Leiden koken fram til 1990, men då var det ubønnhørleg slutt...
Hm, siste avsnitt i posten din er ny lærdom for meg @Pancho P.
Sikkert like greit at kompisene og jeg ikke visste det i 78 og 82.
VM 82 vil for alltid være det beste VM noensinne for meg.
Bedre enn selv 94 og 98.
Og det Panini albumet i 82 opplevdes som helt magisk den gang.
Med klistremerker over alle stadionene på de første sidene.
Aldri hadde det blitt spilt et VM på så mange arenaer.
Videre innover i boka ble hver nasjon presentert.
De meritterte med to sider.
De mindre meritterte med en side, med klistremerker som var litt mindre i formatet.
Hvert av de 24 deltakernasjoners fotballforbunds logo utgjorde ett klistremerke.
Så var det et lagbilde som kunne klistres inn.
Pluss 16 individuelle bilder av enkeltspillere.
Totalt 18 klistremerker for hvert av de 24 land.
Pluss alle stadioner.
Pluss noen til, bla av den appelsinen som var 82 VMs logo.
Med 22 mannstropper betød det at 6 mann fra hvert land ikke kom med i albumet.
Kan ikke huske lenger om jeg var skuffa over at det ikke ble plass i Panini til Ray Wilkins hos England.
Eller Nikki Jovanovic hos Jugoslavia.
Eller Norman Whiteside hos Nord Irland.
Sistnevnte var jo bare en gutt, og kom med i troppen i siste liten.
Da landslagsjef Billy Bingham på en samling i Brighton oppdaget at Norman var den beste spiller’n der.
Han ble egentlig kun invitert til Brighton for opplevelsens skyld .
For å lære, med tanke på framtiden.
Fire år senere, i Mexico VM var han en ‘veteran’ på 21 år .
Med egen singelplate som kom den våren/sommeren.
Supporterklubben hadde dem, og jeg kjøpte en.
På B siden var det en sang om 1968 laget vårt .
Tilbake til fotball korta visste jeg ikke at Monty Gum var så slurvete av seg.
Interessante opplysninger å få nå.
Den gang da opplevdes albumet og korta helt magiske, helt fantastiske.
Glad jeg ikke visste den gang at de var så uproffe.
Nei, jeg huska ikke alle detaljene, men fant denne flotte lille videoen av Panini 82 albumet.
Fra 1.16 ses Brasil og Toninho Cerezo.
Han må være avbildet på et av de 23 andre landenes oversikt også da?
Artig å se igjen for en fotballromantiker.
(1982 VM hadde 3 United spillere på England.
Coppell, Robson og Wilkins.
Samt 1 på Nord-Irland, Whiteside.
I tillegg hadde vi 5 ex reds i VM, og å se dem var like stort som å se de fire nevnt over.
De var Jordan på Skottland, Jovanovic på Jugoslavia og McCreery, Mcilroy og Nicholl på Nord-Irland.
I praksis føltes det som om vi hadde 9 spillere i VM.
Husk at å se United spillere live på tv i 1982 ikke var hverdagskost.
Her fikk man se dem nesten hver dag i en hel måned).
Mer kreative dere.
Cruyff hadde du lett fått 10 000 for... Det var ulike versjonar av Topps-pakkane, men det vanlege var fem kort pr pakke. 
Slenger ved bilete av ein annan helt frå Skottland:
.
Utruleg nok heldt Monty Gum frå Leiden koken fram til 1990, men då var det ubønnhørleg slutt...
.